Jubelsesongen 1992

I 1992 var det cupfeber på Melhus etter at fotballherrene hadde smelt til med et par skikkelig cupbomber på bortebane.

Både Molde og Aalesund ble slaktet av egen lokalpresse etter overraskende tap for Melhus og en tidlig cup-exit. «Latsabber», «trekk i lønna» og «bånn i bøtta» var noen av uttrykkene avisene brukte dagen derpå.

Melhus derimot ble av norsk presse kalt cupens Askeladd, og var for første gang i klubbens historie klar for 4.runde i Norgesmesterskapet. Der ble det hjemmekamp mot Bodø/Glimt med over 2500 tilskuere tilstede i Gruva.

Spesielt Molde sitt nederlag på eget gress for et 2.divisjonslag (tilsvarer dagens 3.divisjon) var en skikkelig skrell som ble lagt merke til i hele fotball-Norge.

Molde var allerede i 1992 etablert som et av Norges beste fotballag, og i år (2022) ble klubben både cupmester og suveren vinner av Eliteserien.

Cupkampen ble spilt onsdag 24.juni på gamle Molde Stadion, Romsdalslaget hadde tre dager tidligere slått Brann 3-2 på bortebane, og lå på 5.plass i serien kun poenget bak Rosenborg. Molde var derfor kjempestore favoritter mot lille Melhus.

Molde tok som forventet ledelsen etter en halvtimes spill ved Ole Bjørn Sundgot, og 1-0 til hjemmelaget var også stillingen da lagene gikk til pause.

I det 72. minutt utlignet Tore Hansen på et praktfullt langskudd da Molde ifølge Romsdals Budstikke «hadde sunket hen i dyp søvn«.

Det måtte ekstraomganger til, og fire minutter ut i andre ekstraomgang avgjorde Melhus kampen etter at målscorer Tom Kjeldsberg hadde snappet opp et fatalt tilbakespill hos Molde.

På forsiden av Romsdals Budstikke dagen etter var overskriften «På ræva!«. Kanskje var overskriften inspirasjonen til den fotballen Molde spilte to år senere da de slo ut Rosenborg i semifinalen på Lerkendal, og en meget irritert Nils Arne Eggen ga den merkelappen «Rævvafotball».

Inne på sportssidene til Budstikka kunne en lese følgende: «Etter som det ikke er mulig å gi et helt fotballag sparken midt i sesongen, bør gårsdagens begredelige forestilling av noen latsabber ikledd MFKs blå-hvite drakter i stedet avstedkomme en betydelig trekk i lønna! Dette var Moldes enkleste billett til 4.runde. Den røde løperen var lagt ut for MFK-spillerne, men de forstod ikke hvorfor den lå der, spankulerte først, og snublet seinere ut av cup-historien.«

Moldes rutinerte trener Jan Fuglset var også meget skuffet: «Det er det flaueste jeg har vært med på! Egentlig burde du spørre spillerne hva som foregikk, og da fortrinnsvis inne i hodet på dem! Jeg så en gjeng med spillere som småjogget ute på banen.«

I følge både Romsdals Budstikke og VG var det helt fortjent at David fra Melhus slo Goliat, og reiste hjem fra Molde med cup-billetten.

Molde stilte med sitt sterkeste mannskap mot Melhus (samme 11er som mot Brann), og seks av spillerne fikk landskamper for Norge i løpet av sin fotballkarriere; Morten Bakke, Ulrich Møller, Petter Rudi, Jan Berg, Ole Bjørn Sundgot og Erik Hoftun (spilte et par sesonger for Molde før han ble en bauta hos Rosenborg). 

Antageligvis er Melhus det eneste trønderske laget i nyere tid som aldri har tapt en serie- eller cupkamp mot Moldes beste menn.

I de to tidligere NM-rundene før Molde-kampen ble først Verdal slått 3-1 i Gruva etter ekstraomganger. Dag Berg utlignet til 1-1 like før slutt av ordinær tid, mens Bjarne Berg og Geir Olav Bøgseth avgjorde kampen med to kjappe mål i første ekstraomgang.

Deretter ble det bortekamp mot Aalesund på gamle Kråmyra Stadion i 2.runde, og her reiste Melhus hjem med en sterk 3-1 seier.

Aalesund spilte den gangen i 1.divisjon, og har senere i likhet med Molde fått bygd ny flott stadion, spilt over 15 sesonger i Eliteserien og vunnet cupfinalen et par ganger.

Overskriften i Sunnmørsposten dagen etter nederlaget var «Tidenes flaueste på Kråmyra«, og kampreferatet ble innledet med spørsmål om Aalesund noensinne hadde spilt en dårligere obligatorisk kamp på Kråmyra.

Lokalavisa mente i alle fall at det Aalesund leverte var bånn i bøtta og at publikum burde få tilbake inngangspengene. Kanskje litt typisk sunnmørsk å tenke penger når det går dårlig 😉

Målscorere for Melhus i seieren borte mot Aalesund var Geir Olav Bøgseth, Dag Berg og Tom Kjeldsberg.

4.runde kampen mot Bodø/Glimt ble en fargerik folkefest i Gruva, og de gulkledde fra nord var best både på banen og på tribunen hvor de laget god stemning med sambarytmer, sirener og freske tilrop.

Publikumsrekorden i Gruva er på 3500 fra 2.runde kampen mot Rosenborg i 1991. Mot Glimt i 92 kom det et sted mellom 2500 og 3000 tilskuere for å få med seg den historiske kampen for Melhus.

Til pause var det målløst, og Melhus sine planer om å ta nordlendingen i andre omgang levde fortsatt. To kjappe Glimt-scoringer rett etter pause ødela mye av det håpet.

Først scoret Tom Kåre Staurvik på straffe, og like etterpå økte målmaskinen Harald Martin Brattbakk ledelsen på en lang lobb over keeper John Torger Konstad.

I siste minutt fikk Melhus en redusering ved Odd Inge Olsen, men den kom for sent til å snu oppgjøret. Kampen ebbet ut på 1-2 og cupeventyret var over for Askeladden Melhus.

Det var flere kjente fotballnavn i tillegg til Staurvik og Brattbak som spilte for Bodø-laget denne julikvelden, bla. Runar Berg, Aasmund Bjørkan og spillende trener Trond Sollied.

Bodø/Glimt røk ut i neste NM-runde (kvartfinale) for Kongsvinger, men det hardtsatsende laget ble suverene vinner av sin 1.divisjonsavdeling i 92. Året etter ble Bodø/Glimt cupmestere og nummer to i eliteserien etter Rosenborg.

I serien gikk det også meget bra for Melhus i 92. Laget var med å kjempe om opprykk til nest øverste nivå helt til siste spark.

Før siste serierunde ledet Melhus med ett poeng foran Nardo, men et surt 1-2 tap hjemme mot Rosenborg 2 medførte at Nardo snek seg forbi på bedre målforskjell.

I serieavslutningen mot RBK2 ble Melhus snytt for en soleklar straffe like før slutt. Fellingen av Odd Inge Olsen et par meter innenfor 16-meteren mente dommeren var utenfor. Ville protester fra spillere, trenere og hjemmepublikum hjalp ikke. Kun et brent frispark ble det, og et fattig poeng i manko for opprykk.

Drømmen om 1.divisjon og kamper mot Vålerenga, Strømsgodset og Mjøndalen ble dessverre knust på grunn av en gedigen dommertabbe.

Melhus besto i jubelsesongen 1992 av en god blanding av spillere fra egne rekker og forsterkninger for det meste fra Trondheim.

Lokale spillere i Melhus-stallen var tvillingene Dag og Bjarne Berg, Tor Arne Bjørnbeth, Bent Ole Øyum, Tore Hansen, Stein Frode Haugbjørg, Marius Leer, Frode Dahl, Jan Arild Tirslaug, Ivar Bekeksøien, Arnt Skog (Buvik), Arnt Ove Eggen (Heimdal), Odd Inge Olsen (Kolstad) og John Torger Konstad (Leik)

Odd Inge Olsen var med sin fart, dribleferdigheter og målteft en publikumsfavoritt i flere sesonger i Gruva. Etter 92-sesongen meldte Olsen overgang til Nardo. Senere i karrieren spilte han flere sesonger for både Molde og Rosenborg, samt et par landskamper under Drillo.

Den mest meritterte spilleren på Melhus i 92 var lagkaptein Geir Olav Bøgseth. Bøgseth ble i 1988 cupmester for Rosenborg, og han spilte også noen kamper på øverste nivå både for RBK og Start før han kom til Melhus.

Duoen bak suksessen for Melhus i 1992 var Tore Lindseth (trener) og Jan Ketil Berg (oppmann, assistent, sportslig leder og alt mulig mann).

Tore Lindseth spilte selv mange sesonger for Rosenborg, og i 1971 vant Troillungan både serien og cupen med Lindseth og en annen kjent Melhusbygg på laget, Bjørn Wirkola.

Klubblegenden Jan Ketil Berg har i snart 60 år vært svært aktiv i Gruva. Fra lilleputt til senior, spillende trener, trener for aldersbestemte lag, flere perioder som seniortrener, utallige opprykk på CVen, diverse verv i klubb og lag, primus motor for mye annet i Melhus Idrettslag som bla. oppussing av klubbhus og bygging av Norges fineste innbytterbenker.

I 2017, 25 år etter bragden i Molde, ble Jan Ketil kåret til Årets Trener i Trøndelag etter å ha tatt Melhus rett opp fra 5.divisjon til 3.divisjon.

Det var mange som var med i apparatet rundt seniorlaget og Melhus Elite i sesongen 1992; Kjell Leer, Jan Harald Skorstad, Bjørn Skarholt, Ole Johnny Øye, Kjell Raanes, Egil Alstad, Brynjulf Kregnes, Viglund Rimolsrønning, Bjarne Nordbotn, Odd Erik Berg, Bjørn Grande og Dag Melbye  (leder).

Melhus var i 92 det laget fra lavere divisjoner som kom lengst i NM og mottok for det en gave på 50.000 kroner fra Postsparebanken.

Laget fikk også tildelt Melhus Idrettslag sin prestasjonspokal for innsatsen dette året.